22. juli

Ett år er godt siden terroren rammet landet vårt.

Ett år siden min søster Sissel og jeg skulle ha ei syhelg,

bare søsterkos hele helga.

Men slik ble det ikke.

Min kjære tanteunge, Synne var på Utøya,

tøffe Synne og hennes venninne Siv Kristin, 

som svømte over til landsida og berget livet,

fysisk uskadd, men likevel merket for livet.

I dag har det vært en dag til ettertanke,

jeg har vært med Sissel på minnegudstjeneste i Levanger kirke

og Synne og hennes AUF-venner er på Utøya.

Roser  for å minnes de berørte fra 22. juli 2011

og tre enkle roser for de tre nordtrønder-ungdommene som mistet livet på Utøya.

Og vi tente lys for å minnes.

Kontrastene er store.

Gammeltante-kos med mine tre gammeltantebarn.

Her Elena som hjelper til å vanne tomatplantene til oldefar.

Vann er moro og egentlig litt overraskende,

 når det plutselig kommer ut av kanna og ned på bakken.

Tobias og Adrian griller pølse på bål.

Vi er heldige som er 5 generasjoner.

Her er Adrian hos tippoldemor, og han er veldig glad i tippoldemor.

Og koser gjerne med henne, noe tippoldemor setter stor pris på.

I ettermiddag var Adrian og jeg ute og gikk oss en tur.

Og vi fant multer på ei myr.

Adrian er en ordrik og tenkende pjokk.

I dag hadde vi følgende samtale: 

Adrian: Du tante Elisabeth kor gammel e du?

Jeg svarer som sant er: 47 år.

Adrian ser tankefull ut før han sier: Da må oldemor og oldefar vær ganske gammel,

for dæm e jo mora og faren din.

Ha ei fortryllende juliuke