søndag 22. juli 2012

22. juli


Ett år er godt siden terroren rammet landet vårt.
Ett år siden min søster Sissel og jeg skulle ha ei syhelg,
bare søsterkos hele helga.
Men slik ble det ikke.
Min kjære tanteunge, Synne var på Utøya,
tøffe Synne og hennes venninne Siv Kristin, 
som svømte over til landsida og berget livet,
fysisk uskadd, men likevel merket for livet.
I dag har det vært en dag til ettertanke,
jeg har vært med Sissel på minnegudstjeneste i Levanger kirke
og Synne og hennes AUF-venner er på Utøya.


Roser  for å minnes de berørte fra 22. juli 2011
og tre enkle roser for de tre nordtrønder-ungdommene som mistet livet på Utøya.
Og vi tente lys for å minnes.


Kontrastene er store.
Gammeltante-kos med mine tre gammeltantebarn.
Her Elena som hjelper til å vanne tomatplantene til oldefar.


Vann er moro og egentlig litt overraskende,
 når det plutselig kommer ut av kanna og ned på bakken.


Tobias og Adrian griller pølse på bål.


Vi er heldige som er 5 generasjoner.
Her er Adrian hos tippoldemor, og han er veldig glad i tippoldemor.
Og koser gjerne med henne, noe tippoldemor setter stor pris på.


I ettermiddag var Adrian og jeg ute og gikk oss en tur.
Og vi fant multer på ei myr.


Adrian er en ordrik og tenkende pjokk.
I dag hadde vi følgende samtale: 
Adrian: Du tante Elisabeth kor gammel e du?
Jeg svarer som sant er: 47 år.
Adrian ser tankefull ut før han sier: Da må oldemor og oldefar vær ganske gammel,
for dæm e jo mora og faren din.

Ha ei fortryllende juliuke

6 kommentarer:

  1. Flott innlegg. Har tenkt på dere i dag
    Randi t.h.118941

    SvarSlett
  2. ♥ takk for fine ord inne hos mæ!!!!
    flotte ord og fine bilda ♥ vi e heldig som har kvarainner!!!
    Gla i dæ tante!!!

    kos fra Lisa

    SvarSlett
  3. Så fint innlegg, og kontraster mellom sorg og glede. Du er heldig som har en stor og fin familie som tar vare på hverandre.

    SvarSlett
  4. Du er den beste søstra som finnes, er utrolig glad i deg <3
    ord blir for fattige for å beskrive hvor mye du betyr for meg og mine 5 jenter...
    Klem lillesøster

    SvarSlett
  5. Så fint innlegg du skrev. Jeg hadde ingen på Utöya fra min familie, men tenker ofte på hvor forferdelig dette er. Utfordringen er å gå vidre, og fortsatt ha et positivt liv. Ingen kan skru klokka tilbake, og vi skylder alle de som ble igjen å ta vare på hverandre. Det ser det ut til at dere er i din familie.
    Ha en fortsatt fin uke.

    SvarSlett
  6. verdens beste tante du <3

    SvarSlett

Visste du at du ikke trenger å ha egen blogg for å kommentere på blogger?
Der du må velge "kommenter som" under adressefeltet, kan du velge navn/nettadresse, og da skriver du inn navnet ditt. Eller du kan velge anonym.